Uværshula
På midten av 90-tallet bygde min far, Inge Eberg Johansen, Uværshula. Han brukte lang tid på turer i fjæra for å finne det riktige stedet. Et sted hvor han kunne spille på lag med naturen selv.
Uværshula ligger omkranset av vulkanske bergarter som er flere milliarder år gamle. Hula selv er plassert mellom to bergvegger. Faren min var opptatt av at det skulle være enkelt. Et fristed hvor man kunne sitte i ly og trygt se på uværet. Han har fortalt at det var selve ideen til uværshula. Et sted han kunne sitte å skrive, se ut på havet som slo mot land – i all slags vær. Et sted å føle ro og være i ett med naturen.
Hula er murt opp av stein fra fjæra, drivved og mose. Døra er gammel. Pappa fortalte meg at vinduene og døra minte han om fronten på farens fiskeskøyte, Soltind. Til og med skiltet som viser vei til uværshula er laget av gammel ved.
Det hender at folk overnatter i hula. En sommer flyttet en søring inn og bodde der over lengre tid. I de første gjestebøkene kunne vi lese om paret som hadde overnattet. I løpet av natta måtte reinskinnet snus andre vei for de skled hele tiden ned på steinene.
Hula er gjennom årene besøkt av flere tusen mennesker. I begynnelsen ble den kjent på folkemunne. I dag er den kjent over hele verden.

Foto: Bjørn Eide