Siv sine sauer er ikke som vanlige sauer, de er kosesauer. Dette holder Siv på å lage bøker om.
En kosesau er en selvbevisst sau, en sau som liker å bli klødd og gjerne sier ifra om du ikke gjør dette. Du kan ikke stå foran Bukkebruse og ikke klø han bak øret eller på bringa, sier Siv. Da dytter han deg meget bestemt med foten sin. Løfter opp et av forbena sine og gir deg en dytt med klauven helt til han er fornøyd. En kosesau spiser ikke bare gress, men har et variert kosthold som inneholder bær, frokostblanding, brødskiva, wienerbrød (kun til fest) og kraftfor. Når kosesauer har fri liker de blant annet å gå tur i fjæra, gni ryggen sin mot trampolina, åpne ytterdøra og ta en tur inn eller bli matet med rognebær.
Det hele startet i 2010 i mai under lamminga. Kjæresten til Siv, Terje, har et hobby-bruk med sau og fikk et bitte lite lam. Uten hjelp og omsorg hadde ikke lammet klart seg og Siv hentet lammet i fjøset og tok det med hjem. Slik begynte det. Nuffen var den første kosesauen og så ballet det selvfølgelig på seg. I dag teller kosesauene 11 stykker. 11 ulike sauer med 11 ulike personligheter.
Det som kjennetegner en kosesau er at han eller hun er så glad i kos. De vil bli klødd bak øret, på bringa, på ryggen, Dorre elsker å bli klødd på ryggen, sier Siv. Dorre er en to år gammel kastrert vær, en av de første kosesauene som vokste opp hos Siv. I dag er han diger og Terje kaller han «traktor»… Terje fant Dorre i marka, helt forkommen. Han hadde mistet flokken, store sår på føttene og så tynn at øynene sto som kuler ut av hodet. Det bar rett i badekaret på løveføtter. Grønnsåpebad, antibiotika og mating. I dag er Dorre den aller største, men samtidig er Dorre liten og redd inni seg. Det er det boken om Dorre skal hete, Dorre stor og tøff, men liten og redd inni seg. Jeg tror ikke Dorre er helt klar over hvor stor han er, sier Siv. Når jeg kommer i fjøset så dytter han bort de andre så han skal få kos først, og gnir seg gjerne oppetter meg. Men da vi hadde en periode med mye regn og det dannet seg en dam på gulvet, turte alle sauene hoppe over, men ikke Dorre. Han er en litt forsiktig sau. Litt redd for alt nytt, sånn er det bare.
Ideen til å lage bøker om kosesauene oppstod etterhvert som saueholdet utviklet seg. Det koster å ha kosesauer og jeg innså hvor mye penger jeg brukte på dem, sier Siv. Terje sa jeg måtte finne på noe, og jeg tenkte på de ulike personlighetene deres. Hva de liker å gjøre, hva de liker å spise og jeg fikk ideen til å lage bøker om dem. Slik at de kan forsørge seg selv, sier Siv og ler. Men også for å dele det uvanlige livet med dem, hver har sin historie. Fra Store Dorre, heldige Bukkebruse, søstrene Pippi og Penelope, tøffe Lilly, Lykkepia som ble fostermor og mange flere. Alle historiene er fra virkeligheten. Det som er viktig er at sauene mine ikke hadde levd i dag hvis ikke vi hadde reddet dem. Noen har dramatiske bakgrunner. De har mistet moren sin, kommet bort fra flokken, skadet seg, blitt syke. Naturen kan dessverre være brutal, men for sauene mine har det tilslutt gått bra, riktig så bra. De lever det gode saueliv, sier Siv og smiler.
I sommer var TV 2 på besøk og lagde et innslag om Siv sine sauer. Dette kan du finne på TV 2 sine nettsider under tittelen «nekter å slakte kosesauene». Her snuser Lilly i kameralinsen og Siv går tur med sauene sine. De får til og med wienerbrød, men kun fordi de er på tv. Det er jo ikke så sunt med wienerbrød så det er kun til spesielle anledninger, sier Siv.
Siv sitter i atelieret og jobber med illustrasjonene og tekst skriver hun selv. Bøkene vil også inneholde foto fra sauelivet. Jeg har blant annet et foto av Nuffen der han står og titter oppi veska mi, eller Bukkebruse som klør seg på ryggen mot trampolina mens jeg og hunden min, Ruffen ligger oppå, sier Siv. Ruffen, min spanske vannhund er også med i bøkene. Noen ganger tror Ruffen at han er en sau, eller mulig det er sauene mine som tror de er hunder. De lærer av hverandre…
I løpet av 2013 kommer den første boken om kosesaulivet.