Kjærlighetsstien

Kjærlighetsstien ble til som veiviser for å finne frem til «Ræk IV», steinspiralen på Taen. Et samarbeidsprosjekt med Hadsel Kommune og en 8 klasse fra Stokmarknes Skole. 

Under byggingen av steinspiralen våren 2009 fant jeg og elevene en stein skjult i mosen med inskripsjon. Det var et kvinnenavn, et mannsnavn og et årstall. Jeg husker ikke nå hva det sto, men jeg husker at vi alle som bidro til prosjektet fant det romantisk. Steinen hadde ligget der lenge og vi la den tilbake der vi fant den. 

Det skal også nevnes at samme vår mens jeg forberedte prosjektet, møtte jeg min framtidige ektemann. Nede i fjæra, mens jeg og min far bar sekker med sement, kom det en mann som begynte å hjelpe oss. Det har han fortsatt med. 

Et kreativt møte på daværende kultursjef Kari Ann Olsen Lind førte til ideen om en kjærlighetssti. Kari Ann hadde selv giftet seg på Taen, jeg fikk meg kjæreste og vi fant en stein med inskripsjon. Dette var helt klart et sted for kjærlighet!

Kari Ann kom med diktet som havnet på første hjerteskilt, inspirert av mitt møte med kjærligheten:

han kom 
han så
han ble

Vi fikk ideen til en Ja-benk, en benk man helst skal svare ja på ting. Benken ble plassert oppe på en høyde med utsikt (og innsikt). Også en benk for undring og drømmer. Lengre ned i fjæra, helt ute mot havet. Her skulle man sitte å se utover havet, drømme seg bort og undre over stort og smått. 

Byggfag ved Hadsel Videregående Skole fikk i oppdrag å lage hjerteskilt. De lagde også en bro over til steinspiralen. 

Samme skoleklasse som hjalp til med byggingen av «Ræk IV» fikk i oppdrag å skrive kjærlighetsdikt. 

Min tidligere kollega og norsklærer Randi Dragland leste kjærlighetsdikt fra 8 klassingene og sammen valgte vi ut 10 tekster som havnet på skiltene. 

Min tidligere lærer, Gjertrud Holdø Hansen, fikk i oppdrag å skrive på skiltene. Hun har en svært vakker håndskrift og var helt klart suveren for oppdraget. 

Asbjørn Høgden på Sortland bygde benkene.

Terje Eide, min ektemann og jeg satte ut alle skiltene. 

Jeg malte benkene med tekst og røde farger. På ja-benken ble et av diktene fra 8 klassingene brukt. 

Du er så vakker, du er så fin.
Jeg liker deg, vil du bli min.

Her kan jeg røpe en hemmelighet. Dette er det eneste diktet vi sensurerte. Det avslutter nemlig med : Æ elske dæ like høyt som ho mamma. 

Vi fant ut at et frieri med denne avslutningen neppe ville bli vellykket.

Kjærlighetsstien fikk stå i fred i en del år. I dag er dessverre mange av skiltene og benkene utsatt for hærverk. Et av skiltene ble kastet på havet og rak i land på Andøya. Men det er en annen historie.